Glossary
Select letter: a | b | c | d | e | f | g | h | i | j | k | l | m | n | o | p | q | r | s | t | u | v | w | x | y | z |
akademisk M.Sc.-Mastergrad, under andre Bologna syklus, inkluderer vanligvis en kort avhandling i tillegg til undervisningsbaserte kurs. Representerer 120 ECTS punkter og varer 18 – 24 måneder.
Source: SOCRATES ECTS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/socrates/ects/index_en.html
opptakskrav-Minimum nivå/krav for å komme inn på studier/kurs.
Source: SOCRATES ECTS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/socrates/ects/index_en.html
akkreditering-Prosessen et akkrediteringsorgan benytter for å vurdere kvaliteten på en høyere utdanningsinstitusjon som en helhet (institusjonell akkreditering) eller et spesifikt høyere utdanningsprogram (program akkreditering) for formelt å anerkjenne den som utdanning som møter visse forhåndsbestemte minstekrav eller standarder.
akkrediteringsorgan-Et uavhengig nasjonalt eller profesjonelt organ som utvikler utdanningsstandarder, kriterier og prosedyrer og gjennomfører ekspertbesøk og ekspertvurderinger for å vurdere om kriteriene er oppfylt eller ikke.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
akkreditering av tidligere læring (APL, APEL)-En prosess for å gi anerkjennelse av ferdigheter og erfaring oppnådd før starten på et tradisjonelt kurs. Omfatter normalt å samle sammen og vurdere ulik dokumentasjon. Benyttes ofte for å gi en person adgang til formell utdanning uten de vanlige opptakskvalifikasjonene, eller for å tillate unntak fra visse kurs.
Aktiv læring-Læringsform der elevene tar en aktiv rolle under læringsprosessen ved å delta og ta ansvar for oppnåelsen av læremål.
Source: ECVET Technical Specifications, Brussels, EAC/A3/Mar. 28/06/05
Adgang til høyere utdanningsprogram-Det å gi kvalifiserte søkere adgang til å studere ved høyere studier ved en gitt institusjon og/eller et gitt program.
Alternative utdanningsveier-Utdanningsveier der kompetanse kan bli oppnådd og godkjent på ulike måter.
Source: ECVET Technical Specifications, Brussels, EAC/A3/Mar. 28/06/05
Artikulasjon-Artikulasjon, eller mer persist kursartikulasjon, refererer til prosessen med å sammenligne innholdet i kurs som overføres mellom høyere utdanningsinstitusjoner slik som høyskoler og universiteter.
Utdanningsvei-Oppsett av et omforent og akseptert rammeverk for å tillate progresjon gjennom trenings- eller utdanningsprogram.
evaluering-Prosessen med systematisk innsamling, kvantifisering og bruk av informasjon for å bedømme effektivitet og tilstrekkelighet av en høyere utdanningsinstitusjon eller et program. Det er en nødvendig basis for en formell akkrediteringsbeslutning.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
evalueringskriterier-Kriterier som læring/kompetanse kan testes eller måles mot.
Autonom læring-Uavhengig, selvstendig læring.
benchmark-En omforent standard; et mål for kvalitet.
Benchmarking-En standardisert metode for å samle og rapportere kritiske operasjonelle data på en måte som gjør det mulig med relevante sammenligninger av prestasjonene til ulike organisasjoner eller programmer. Har ofte som formål å bidra til god praksis.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Best practice-Kvalitetsstandard for praksis innen en industri.
Blandet læring-En læringsmetode som benytter elektroniske læringsmetoder med bruk av Internett eller Virtuelle Læremidler, diskusjonsforum og email, kombinert med tradisjonelle ansikt til ansikt forelesninger, seminarer, veiledninger etc.
Bologna-prosessen-Bologna-prosessen er den viktigste bidragsyter til prosessen med samordning av europeisk høyere utdanning, i tråd med formålene i Lisboa-deklarasjonen om å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige økonomien i verden. Målene skal oppnås innenfor et rammeverk som ble etablert i Bologna (6 satsingsområder), Praha (3 områder) og et 10. som ble føyd til i Berlin.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Bologna scorecard-Gjennomgang av status (Stocktaking Report) som ble utarbeidet av Bologna-prosessen sin styringsgruppe (Bologna Follow Up Group). Inneholder detaljert informasjon om hvert enkelt medlemsland sin fremdrift innen tre prioriterte områder: Kvalitetssikring, systemet med to nivåer og godkjenning av grader og studieperioder.
“skippertakslæring”-Intensive/konsentrerte studieperioder.
Source: Scottish Qualifications Authority
kalibrere-Å teste ut nøyaktigheten av noe i forhold til en satt standard, og utføre nødvendige justeringer i forkant av en undersøkelse.
Source: Scottish Qualifications Authority
kompetansebygging-Utvikling av ferdigheter og kunnskaper i arbeidsstokken.
Sertifisering-Formell godkjenning av ferdigheter av et nasjonalt godkjenningsorgan.
Code of Practice/Conduct-Næringsledet standard for utførelse og/eller holdninger.
Cognitive ferdigheter-Mentale ferdigheter som omfatter kunnskap, forståelse, utførelse, analyse, syntese og evaluering.
Source: Bloom's Taxonomy
kompetanser-Kompetanse omfatter: i) kognitiv kompetanse med bruk av teorier eller konsepter, sammen med uformell underliggende erfaringsbasert kunnskap; ii) funksjonell kompetanse (ferdigheter eller ”knowhow”), slike ting som en person bør være i stand til å gjøre når de fungerer innen et visst arbeidsfelt, lærings- eller sosial aktivitet; iii) personlig kompetanse som går på det å vite hvordan man skal oppføre seg i en spesiell situasjon; og iv) etisk kompetanse som trekker inn det å innta visse personlige og profesjonelle verdier.
Source: ECVET Technical Specifications, Brussels, EAC/A3/Mar. 28/06/05
Kontakttid-Spesifisert tid for veiledning avsatt til elever i et spesifisert kurs.
Kontinuerlig profesjonell utvikling (CPD)-Kontinuerlig prosess der ferdigheter og kunnskap oppdateres constant.
København-prosessen-Tiltak som utføres for å implementere København-deklarasjonen (29/11/02) om økt europeisk samarbeid om fagopplæring og trening gjennom fire prioriterte områder: a) Styrking av den europeiske dimensjonen i fagopplæringen; b) Økt åpenhet gjennom samordning av eksisterende instrumenter (europeisk CV, sertifikat- og diplomtillegg, CEF for språk, EUROPASS); c) Anerkjennelse av kompetanser og kvalifikasjoner (ECVET, EQF for Livslang læring, validering av ikkeformell og uformell læring; d) Kvalitetssikring.
Source: Copenhagen Process documentation http://ec.europa.eu/education/policies/2010/vocational_en.html
Studiepoeng-Studiepoeng benyttes for å kvantifisere resultatene av læring, ved å gi en definert verdi basert på ferdighetene tilegnet gjennom læringen og arbeidsmengnde for å oppnå dem.
Source: ECVET Technical Specifications, Brussels, EAC/A3/Mar. 28/06/05
studiepoengsystem-En systematisk metode for beskrivelse av utdanningsprogrammer ved å knytte studiepoeng til de enkelte komponentene. Definisjonen av studiepoeng i høyere utdanningssystemer kan være basert på ulike parametre, slik som studentenes arbeidsmengde, læringsresultater og kontakttid.
Source: SOCRATES ECTS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/socrates/ects/index_en.html
Overføring av studiepoeng-System som tillater at ferdigheter/kvalifikasjoner fra ett kurs tas med i et annet, for eksempel i et annet land.
Kriteriebasert vurdering-Type av vurdering der individer blir vurdert i forhold til forhåndsdefinerte kriterier.
Pensum, læreplan-Studieløp som planlegges og veiledes av utdanningsinstitusjonen, enten gjennomført i grupper/klasser eller individuelt. Pensum inneholder nøkkelelementer slik som hensikt og mål, innhold og læremål/kompetanser og ferdigheter, og evaluering.
Pensum- eller læreplanutvikling-Prosessen med å utvikle et nytt kurs/treningsprogram.
Nivåer (Bologna)-De tre påfølgende nivåene identifisert i Bologna prosessen (første nivå, andre nivå og tredje nivå) som alle ”bologna” kvalifikasjoner finnes innenfor. Beskrivelsene fra Dublin er besluttet benyttet som nivåbeskrivelsene. Første nivå kvalifikasjoner representerer 180 – 240 ECTS studiepoeng. Dette kan omfatte 120 ECTS studiepoeng for “short cycle” kvalifikasjoner. Andre nivå kvalifikasjoner representerer 90 – 120 ECTS studiepoeng (utover 1. nivå), med et minimum på 60 ECTS studiepoeng. Tredje nivå (doktorgrad) er ikke beskrevet i form av studiepoeng, men som originalarbeid.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Diplom-Dokument som bekrefter godkjent fullføring av et studium, oftest innen fagopplæring eller høyere utdanning.
Diplomtillegg-Et dokument som vedlegges et diplom fra høyere utdanning for å bidra til bedret internasjonal ’åpenhet’ og muliggjøre akademisk og profesjonell anerkjennelse av kvalifikasjoner (diplomer, grader, sertifikater etc). Det utformes for å gi beskrivelse av typen, nivået, sammenhengen, innholdet og status til studiene som ble fulgt og fullført av personen som navngis på det originale kvalifikasjonsdokumentet tillegget er vedlagt. Tillegget skal være fritt fra verdivurderinger, sammenligninger eller antydninger til anerkjennelse. Det er et fleksibelt ikke-normert verktøy som er laget for å spare tid, penger og arbeid. Det kan tilpasses lokale behov. En beskrivelse av det nasjonale systemet for høyere utdanning personen som navngis på det originale kvalifikasjonssystemet har fulgt for å oppnå diplomet skal være vedlagt diplomtillegget. Denne beskrivelsen fremskaffes av de nasjonale læresentrene for akademisk utdanning (NARIC) of finnes på nettstedet www.enic-naric.net.
Source: Now in EUROPASS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/socrates/ects/index_en.html http:/
Avstandslæring-Læring som kan gjennomføres i en uformell ’setting’, - fysisk adskilt fra institusjonen/veilederen.
Dublinbeskrivelsene-Felles beskrivelse av typiske forventninger til ferdigheter og evner som forbindes med kvalifikasjonene oppnådd ved fullførelsen av hvert av Bologna nivåene. Beskrivelsene forsøker å identifisere hele kvalifikasjonens natur. Disse vil bli brukt i det europeiske kvalifiseringsrammeverket.
ECTS Europeisk system for overføring og opparbeidelse av studiepoeng-Det europeiske systemet for overføring og opparbeidelse av studiepoenger et studentfokusert system basert på studentenes arbeidsbelastning for å oppnå målsettingene med et program, målsettingene fortrinnsvis spesifisert i form av læringsmålene og kompetansene som skal oppnås. Det er et studiepoengsystem som gir mulighet for å måle og sammenligne lærte ferdigheter og overføre dem fra en institusjon til en annen. De viktigste verktøyene for å få ECTS til å fungere og dermed muliggjøre akademisk anerkjennelse er informasjonspakken, lærekontrakten og utskriften av vitnemål. ECTS studiepoeng er kvantitative verdier som tilordnes undervisningskomponentene i et studieprogram (forelesninger, seminarer, veiledninger, private studier, praksis, feltarbeid, utplasseringer, arbeid med avhandlinger etc.). De gjenspeiler arbeidsmengden som er nødvendig for å fullføre et fullt års akademiske studier.
Source: SOCRATES ECTS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/socrates/ects/index_en.html
ECVET-Europeisk system for overføring av studiepoeng for fagopplæring. ECVET er et europeisk system for opparbeiding og overføring av studiepoeng som er laget for fagopplæring i Europa. Det gjør det mulig å attestere og måle læringsresultater/læringsmål for enkeltindivider i et læringsløp mot en kvalifikasjon, et fagbrev eller sertifikat. Det gjør det mulig med dokumentasjon, validering og anerkjennelse av oppnådde læringsresultater fra utlandet, både fra formell fagopplæring og i uformell sammenheng. Det er sentrert rundt individet, basert på validering og akkumulering av hans/hennes læringsmål, definert i form av kunnskapene, ferdighetene og kompetansene som er nødvendige for å oppnå en kvalifikasjon. ECVET er et system som er laget for å operere på europeisk nivå, i samspill med nasjonale systemer. Innen ECVET er nøkkelkomponentene omtalt som enheter og moduler. En enhet utgjør den minste delen av pensum, en modul utgjør den minste delen av en læringsvei.
Source: ECVET Technical Specifications, Brussels, EAC/A3/Mar. 28/06/05
e-læring-Læring via alle typer elektroniske medier, inkludert internett, intranett, ekstranett, satellitt, kringkasting, video, interaktiv TV, og CD-rom. E-læring omfatter all slik læring, enten formell eller uformell, som er utført gjennom elektornisk utsendelse.
Source: EU E-learning portal http://www.elearningeuropa.info/index.php?page=glossary&menuzone=1
Opptaksnivå-Minimumsstandarder som er satt for å bli tatt inn på et kurs.
Opptakskrav-Minimumskrav for sertifisering/læring/tidligere praksis nødvendig for å bli tatt inn på et kurs/treningsopplegg.
Episodiske lærinsaktiviteter-Serie av læringsaktivitet som ikke er sekvensiell, som ikke nødvendigvis er del av det regulære kurset(pensum, ofte fremkommet på grunn av tidligere uidentifiserte hull/behov.
Etikk-Ide, konsept, moralsk tro som påvirker adferd, holdninger og filosofi til en gruppe mennesker. Holdninger til dyrevelferd blir nå rutinemessig inkludert i saker om akvakultur.
EUROPASS-Europass-merket trekker sammen fem åpne dokumenter som dekker kvalifikasjonene og kompetansene i et livslangt læringsperspektiv: i) EUROPASS CV; ii) EUROPASS språkportefølje; iii) EUROPASS mobilitet (mobilitetserfaringer med hensikt å lære); iv) EUROPASS diplomtillegg (kvalifikasjoner fra høyere utdanning); v) EUROPASS sertifikattillegg (kvalifikasjoner fra fagopplæring).
Source: EUROPASS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/europass/index_en.html
Europeisk område for høyere utdanning (EHEA)-Konstruksjon innen 2010 av det europeiske område for høyere utdanning (hvor studenter og ansatte kan bevege seg fritt og få anerkjent sine kvalifikasjoner) er et hovedmål for Bologna-prosessen. EHEA bygges rundt tre nivåer, med tillegsmuligheter for et kortere nivå innenfor det første nivået. Dublinbeskrivelsene er tatt inn som nivåbeskrivelsene. Det overordnete rammeverket av kvalifikasjoner, det omforente settet av europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring og anerkjennelse av grader og studieperioder er nøkkelkarakteristika for strukturen til EHEA.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Europeisk språkportefølje-Omfatter tre deler: Språkpasset, Språkbiografien og Dossieret; Passdelen gir et overblikk over individets ferdigheter i ulike språk på et gitt tidspunkt, definert i form av ferdigheter og de felles referansenivåene i det felles europeiske rammeverket. Det måler formelle kvalifikasjoner og også delvise og spesifikke kompetanser.
Source: EUROPASS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/europass/index_en.html
Europeisk forskningsrom (ERA)-Det europeiske forskningsrom, som skal være på plass innen 2010, har som mål å fremme felles bruk av vitenskapelige ressurser, utvikling av jobber i et lengre tidsperspektiv og å stimulere konkurransen innen Europa.
Evaluering-En systematisk og kritisk analyse som fører frem til bedømmelser og/eller anbefalinger angående kvaliteten til en høyere utdanningsinstitusjon eller program.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Fritak-Omforent anerkjennelse av kvalifikasjoner/læring som gir studiepoeng i et annet kurs.
Erfaringsbasert læring-Læring oppnådd på arbeidsplass eller annen tidligere erfaring.
Utvendighet-Et uttrykk benyttet som betegnelse på ekstern evaluering av kurs av eksterne inspektører eller akademiske evaluatorer. Det er i økende grad anerkjent som en essensiell del av kvalitetssikroingsprosedyrer.
Tilrettelegger-Person som koordinerer/styrer læring/deltagelse for å lette oppnåelsen av et spesifikt mål, eller gjøre det mer sannsynlig å nå det.
Fleksibel læring-Forberedelse av et stadium slik at studentene kan studere i egen tid, eller velge tema som er spesielt relevant for dem.
Grunnleggende vurdering-Vurdering med hensikt å bestemme en person sine styrker og svakheter med mål om å forbedre dem. Generelt uttrykt som ord heller enn grader, og generelt ikke benyttet i den avsluttende vurderingen.
Source: Scottish Qualifications Authority
Rammeverk av kvalifikasjoner (europeisk)-Et overordnet rammeverk som synliggjør sammenhengen mellom “bologna” nasjonale høyere utdanningsrammeverk av kvalifikasjoner og kvalifikasjonene de inneholder. Det er en koblende mekanisme mellom nasjonale rammeverk.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Rammeverk av kvalifikasjoner (nasjonalt)-Den ene beskrivelsen, på nasjonalt nivå eller nivået til et utdanningssystem, som er internasjonalt forstått og som benyttes for å beskrive alle kvalifikasjoner og andre læringsferdigheter fra høyere utdanning og koblet til hverandre på samstemt vis og som definerer sammenhengen mellom høyere utdanningskvalifikasjoner. Kvalifikasjonsrammeverk bygger bro mellom den høyere utdanningsverdenen og jobbverdenen. (Report, Dec.2004 Ch.2.1, p.14). Slike rammeverk benytter klare referansepunkter (læringsmål, faglige referansepunkt/benchmark punkter, nivå/syklusbeskrivelser, arbeidsmengde, kvalifikasjonsbeskrivelser) og viser sammenhengene med hensyn til naturen, funksjonen og ferdighetene de angir.
Videregående utdanning-Tertiære (høyskolebasert), læringsmuligheter etter obligatorisk skole.
Allmenne ferdigheter-Ferdigheter som kan benyttes på tvers av disipliner.
Gruppearbeid-Når en gruppe mennesker arbeider sammen om en felles oppgave.
Harmonisering-Tilpassing/samkjøring av programmer, praksis på tvers av eller innen organisasjoner.
Høyere utdanning-Tertiær (universitets-basert) utdanning og læring etter obligatorisk skole.
Uavhengig læring-Selvstyrt læring uavhengig av forelesning eller formell veiledning.
Individualisert læring-Læring skreddersydd for et individ sine spesifikke behov.
Uformell læring-Læring som er oppnådd i ulike situasjoner, slik som på arbeidsplassen, ved individuell forskning/lesing; læring som ikke er oppnådd i formelle læringsmiljø som skole, høyskole eller universitet. Fører normalt ikke frem til noe sertifikat.
Source: Copenhagen Process documentation http://ec.europa.eu/education/policies/2010/vocational_en.html
Informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT)-Uttrykk som brukes for å betegne alle teknologiene som danner informasjonssamfunnet: databehandling, Internett, multimedia, og telekommunikasjonssystemene som gjør det mulig å spre informasjonen.
Source: EU E-learning portal http://www.elearningeuropa.info/index.php?page=glossary&menuzone=1&numpagin
Informasjonsteknologi-Det brede faget som dekker alt med relasjon til håndtering og behandling av informasjon, i databaser eller i bibliotek, særlig innen en større organisasjon eller bedrift.
Source: EU E-learning portal http://www.elearningeuropa.info/index.php?page=glossary&menuzone=1&numpagin
Undersøkelse-En teknisk/vitenskapelig prosedyre for måling og registrering av fysiologiske parametre.
Overførbare nøkkelferdigheter-Også omtalt som allmenne ferdigheter. Arbeids- eller livsferdigheter som bidrar til livslang læring, omfatter generelt følgende elementer: Lesing, skriving, regning; Hørsing, snakking, tenking; Tids- og oppgavestyring; Informasjonskunnskaper; Design og presentasjon; Problemkartlegging, definering og løsning; Egenkunnskap.
Source: EU project TUNING documentation http://tuning.unideusto.org/tuningeu/
Know-how, fagkunnskap-Praktisk anvendelse av kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for spesifikke formål.
Kunnskapsfelt-Område for kunnskap, noen ganger bestående av flere spesifikke og tilknyttede områder, for eksempel akvakultur.
Språkportefølje (europeisk)-Omfatter tre deler: Språkpasset, Språkbiografien og Dossieret; Passdelen gir et overblikk over individets ferdigheter i ulike språk på et gitt tidspunkt, definert i form av ferdigheter og de felles referansenivåene i det felles europeiske rammeverket. Det måler formelle kvalifikasjoner og også delvise og spesifikke kompetanser.
Elevsentrert tilnærming-Undervisningsmetode der elevenes behov er overordnet.
Læringsmiljø-Enhver plass der læring foregår, for eksempel formelle klasserom/undervisnigsrom, høyskoler, universitet, arbeidsplass, Internet.
læringsmål-Forklaring over hva en elev er forventet å kunne, forstå og/eller utføre, eller kan demonstrere etter fullføring av en læringsprosess eller ved slutten av en læringsperiode.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Læringsressurser-Materiell slik som bøker, utstyr, bibliotek, arkiver. Omfatter menneskelige for eksempel som fysiske ressurser.
Lærinsrekkefølge-Sammenhengende forløp av kursinnhold/læring/trening.
Læringsmetoder-Mangfoldet av metoder eller tilnærminger som velges av individuelle elever for å ta til seg og beholde nødvendig kunnskap, oppfylle læringsmål/oppgaver.
Nivå (kvalifikasjon)-Nivåer representerer en serie påfølgende trinn uttrykt i form av en serie allmenne resultater, som typiske kvalifikasjoner kan rangeres i forhold til.
Source: Using Learning Outcomes, Adam, Edinburgh 2004
nivåindikator-Kvalitetsmål som anger kompleksiteten til kurs/kvalifikasjoner.
Livslang læring (LLL)-All læringsaktivitet som gjennomføres i løpet av livet, der hensikten er å forbedre kunnskapene, ferdigheter og kompetanser i et personlig, borgerlig, sosialt og/eller ansettelsesrelatert perspektiv.
Source: Copenhagen Process documentation http://ec.europa.eu/education/policies/2010/vocational_en.html
Manager, driftsleder-På arbeidsplassen personen med direkte ansvar for arbeideren/røkteren i form av fordeling, koordinering og evaluering av hennes/hans arbeid.
Mentor-Person som fungerer som rådgiver for en elev, særlig brukt i forbindelse med arbeidsplassbasert læring.
eksaminator-Person med ansvar for å påse at omforente nødvendige standarder på kurs, moduler eller læringsmål har blitt oppnådd, noen ganger gjennom besøk på stedet, detaljert kursinspeksjon etc.
Modularisering-Å bryte ned et kursinnhold til enkeltelementer av arbeid/læring. En prosess der undervisningskurs blir splittet opp i selvbærende enheter eller moduler. Studentene kan velge og blande fra en samling enheter og oppnå studiepoeng for vellykket gjennomføring av hver enkelt. Disse enhetspoengene blir så samlet og kan bygge opp til en grad eller en annen kvalifikasjon.
Gjensidig anerkjenning-Enighet mellom enheter om å anerkjenne hverandres kvalifikasjoner.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk-Den ene beskrivelsen, på nasjonalt nivå eller nivået til et utdanningssystem, som er internasjonalt forstått og som benyttes for å beskrive alle kvalifikasjoner og andre læringsferdigheter fra høyere utdanning og koblet til hverandre på samstemt vis og som definerer sammenhengen mellom høyere utdanningskvalifikasjoner. Kvalifikasjonsrammeverk bygger bro mellom den høyere utdanningsverdenen og jobbverdenen. (Report, Dec.2004 Ch.2.1, p.14). Slike rammeverk benytter klare referansepunkter (læringsmål, faglige referansepunkt/benchmark punkter, nivå/syklusbeskrivelser, arbeidsmengde, kvalifikasjonsbeskrivelser) og viser sammenhengene med hensyn til naturen, funksjonen og ferdighetene de angir.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Nasjonal kvalifikasjon ved fagopplæring-En kvalifikasjon basert på nasjonale standarder, som definerer ferdigheter, kunnskap og forståelse som er nødvenig i en arbeidssituasjon. Ment for folk fra 16 år og oppover.
Omforent læring-Læringstilnærming hvor læreren/veilederen og individuelle elever i felleskap bestemmer hvordan læringsoppgaver og –mål best skal oppnås, og der det tas spesielt hensyn til elevens behov.
Ikke-formell læring-Omfatter bade uformell læring (uplanlagt læring i arbeidssituasjoner og andre steder) men inkluderer også planlagte og definerte tilnærminger til læring innført i arbeidsorganisasjoner og andre steder, og som ikke er anerkjent innen detformelle utdannings og treningssystemene.
Source: Copenhagen Process documentation http://ec.europa.eu/education/policies/2010/vocational_en.html
Norm-referering (normering)-Vurderingsprosess ved å foreta sammenligninger med gjennomsnittlige prestasjoner, for eksempel ved å rangere prestasjon uten å foreta absolutte mål.
Teoretisk læretid-Anslått tid en gjennomsnittlig/typisk elev på et visst nivå forventes å bruke for å oppnå de planlagte resultatene. Noen elever kan tenkes å bruke mer/mindre tid enn andre.
Åpen og avstandslæring-Læring utenfor klasserommet, med en høy grad en egenbestemmelse, basert på ulike formidlingssystemer, inkludert e-læring. Kan skje hjemme, på arbeidsplassen eller i et regionalt senter.
Åpen læring-Fleksibel læringsmetode basert på ulike formidlingsmetoder som tar høyde for forskjellige lærestiler; uten begrensningene knyttet til sted, timeplaner, opptakskrav etc.
Passiv elev-Ikke-aktiv elev.
Passiv læring-Læringsmetode hvor læreren har kontroll på læringen/læringsprosessen, hvor eleven mottar forhåndsbearbeidete biter med informasjon/kunnskap.
Ytelseskriterier-Hva som må gjøres for å oppnå/fullføre oppgaver. Skriftlige beskrivelser av standarder som en assessor (dommer) bruker for å bedømme om en person kan utføre en oppgave.
Personlig profil portefølje-Den anerkjente evnen en person har til å utøve visse oppgaver eller funksjoner. Dette bør også omfatte erkjennelse av begrensninger i kompetansen.
Source: EUROPASS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/europass/index_en.html
Policy-Protokoller, prosedyrer og krav som en virksomhet må forholde seg til. Policy kan settes på internasjonalt, nasjonalt, lokalt eller kontornivå, og kan utformes for å hjelpe folk med innføring av lovgivning.
Tidligere læring-Hva som ved oppstart på et læringsprogram er oppnådd av tidligere læring gjennom erfaringer, kunnskaper eller ferdigheter oppnådd på arbeidsplassen.
Source: Copenhagen Process documentation http://ec.europa.eu/education/policies/2010/vocational_en.html
Profesjonell M.Sc.-Master of science-grad, falling within the second Bologna cycle, inkluderer vanligvis en kort avhandling i tillegg til undervisningsbaserte kurs. Representerer et minimum på 60 ECTS studiepoeng og varer 12 måneder.
Source: SOCRATES ECTS documentation http://ec.europa.eu/education/programmes/socrates/ects/index_en.html
Profil-De spesifikke (faglige) områder for læring av en kvalifikasjon, den bredere sammensetningen av grupper av kvalifikasjoner eller programmer fra ulike felt som har en felles retning eller hensikt (for eksempel en anvendt fagopplæring i motsetning til mer teoretiske studier).
Kvalifikasjon-En formell beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og videre kompetanser hos en person. Kan anerkjennes på lokalt, nasjonalt eller bransjenivå, i noen tilfeller også på internasjonalt nivå.
Kvalifikasjonsbeskivelser-Retningslinjer for utvikling av kvalifikasjoner opp til en forhåndsbestemt standard.
Kvalifikasjonsstruktur-Innholdet i en kvalifikasjon uttrykt som læringsenheter.
Kvalitetssikring-Den løpende prosessen med oppfølging og vedlikehold av læringskvalitet og standarder.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Anerkjennelse (akademisk)-Henviser til aksept av utdanningskvalifikasjoner fra utlandet som egnet til å erstatte innenlands kvalifikasjon i sammenheng med spesifikk videre utdanning eller ansettelse.
Source: Bergen Ministers 'Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Logg-Skriflige nedtegnelser av en elev sine prestasjoner gjennom en læringsperiode, utarbeidet enten av eleven eller av læreren, eller begge. Kan være kvantitative (prøver gjennomført i løpet av kurset) eller kvalitative.
Pålitelighet-I statistikk, teknikken der samme eller sammenlignbare resultater kan oppnås gjennom forskjellige eksperimenter eller statistiske tester.
Sektor-Uttrykk som benyttes for å beskrive en spesifikk del av nasjonaløkonomien, for eksempel akvakultursektoren.
Egenlæring-Autonom læring. Uavhengig, egenstyrt læring.
Kortsykluslæring-Innen første Bologna syklus kan kortsykluslæring inkluderes opp tilo 120 ECTS poeng.
Studentsentrert læring-Læringsmetodikk og kursgjennomføring der studentens behov mer enn veilederens/lærerens, er i hovedfokus.
Oppsummerende vurdering-Vurdering som gjennomføres normalt på slutten av et kurs og som gir studenten en grad eller karakter, og dermed tillate at studenten fortsetter på neste del av kurset, eller fullfører kurset.
Lærersentrert tilnærming-Metodikk der lærerens/veilederen har fullt ansvar for alle aspekter av læringsprosessen.
Teamleder-En person som leder en gruppe arbeidere for å oppnå felles resultater. Teamlederen har, eller har ikke, direkte lederansvar for arbeiderne i teamet sitt.
Tekniker-En arbeider med hovedfunksjon å gi vitenskapelig og teknisk støtte til bedriften.
Tertiær utdanning-All utdanning etter obligatorisk skole.
Overførbare ferdigheter-Også omtalt som allmenne ferdigheter. Arbeids- eller livsferdigheter som bidrar til livslang læring, omfatter generelt følgende elementer: Lesing, skriving, regning; Hørsing, snakking, tenking; Tids- og oppgavestyring; Informasjonskunnskaper; Design og presentasjon; Problemkartlegging, definering og løsning; Egenkunnskap knowledge.
Source: EU project TUNING documentation http://tuning.unideusto.org/tuningeu/
Transparens, gjennomskinnelighet-Transparens angår det å: Muliggjøre felles anerkjennelse av kurs, grader, kvalifikasjoner gjennom å benytte klart uttrykt kursinnhold, vurderingsprosedyrer og instrumenter satt inn i et harmonisert og klart forståelig rammeverk.
Veilederstyrt modul-Arbeidsenhet som helt styres av læreren, der eleven følger retningen veilederen har pekt på.
Læringsenhet-Del av kursinnhold som er brutt ned til komponenter/enkeltdeler, for eksempel moduler.
Universitet-Universitetet er en autonom institusjon i sentrum for samfunn som er ulikt organisert med bakgrunn i geografi og historisk arv; det produserer, undersøker, vurderer og overleverer kultur gjennom forsjkning og undervisning. For å møte behovene til den omkringliggende verden må det forskning og undervisning være moralsk og intellektuelt uavhengig av all politisk autoritet og økonomisk makt.
Source: Bologna Declaration (1988)
Validering-Formell godkjennelse av et anerkjent organ.
Arbeidsområde-Betegnelsen ”arbeidssted” henviser til de fysiske installasjoner der produksjonen/arbeidet i bedriften skjer, slik som et anlegg, laboratorium eller testområde.
Arbeidserfaring-Kunnskap some r opparbeidet fra å ha vært i kontakt med arbeidsmarkedet gjennom arbeid.
Utplassering-Aktiviteten der studenter sendes ut fra egen institusjon for en del av studietperioden for å få arbeidsrelaterte ferdigheter, for eksempel å utføre undervisningspraksis på en skole, eller å arbeide i en fabrikk.
Arbeidsmengde-Et kvantitativt mål for alle læringsaktiviteter som bør gjennomføres for å oppnå læringsmål (forelesninger, seminarer, praktisk arbeid, privatstudier, informasjonsinnhenting, forskning, eksamener). 60 studiepoeng er mål for en fulltidsstudent i løpet av et akademisk år. Studentens arbeidsmengde for et fulltids studieprogram i Europa utgjør i de fleste tilfeller 36/40 uker per år der ett studiepoeng utgjør 25 til 30 timers arbeid.
Source: Bergen Ministers' Meeting Glossary http://www.bologna-bergen2005.no/
Arbeidsplassbasert læring-Læring oppnådd på arbeidsplassen, normalt under veiledning av en person fra samme bedrift i tillegg til en lærer utenfra.
